For å skjelne slekten etter Marckus Faye fra andre slekter med navnet Faye, er det brukt betegnelsen Slekten Faye i Norge, selv om en del av slektsmedlemmene nu befinner seg i andre land.
NAVNET FAYE
Slektsnavnet Faye (latin: Fayno), uttalt på samme måte som den norsk-dansk slekten, har vært kjent i mange hundre år før år 1600 bl.a. i Frankrike. Databasen til Jesus Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (The Church of Jesus Christ of latter-day Saints) - Mormonerne, oppgir bl.a. at frøken Agnes De La Faye giftet seg ca. år 1048 i Vouvant, Vendee i Frankrike med herr Emmery De La Roche-Serviere (LSD Batch No. F600693, Source call 1553700, Type: Film, Sheet 37).
I Frankrike forekommer "Faye" også som stedsnavn, bl.a. på en høyde i haute Provence i Alpes-Maritimes ved veien fra Grasse og videre innover i landet til Castellane. Fra høyden på 981 meter er det utsikt til Côte d'Azur. Grasse ligger litt inne i landet fra Cannes ved Middelhavskysten. I en avisartikkel i Berlingske Tidende skriver den kjente danske slektsforskeren Th. Hauch-Fausbøll at navnet også har vært stavet med aksentuert é - Fayé på samme måte som det staves i Frankrike, men forfatteren har ikke sett denne stavemåten i noen av sine kilder.
Under sine reiser har forfatteren (Axel Faye 1927- ) funnet slektsnavnet Faye med latinske bokstaver i en rekke lokale telefonkataloger i land i Europa, Asia, Afrika, og Nord- og Mellom-Amerika. Forfatteren har også truffet tyskere, franskmenn og afrikanere med slektsnavnet Faye.
I noen land brukes Faye også som fornavn.
Forfatteren oppsøkte i 1970-årene to større Heraldiske firmaer i Dublin, Irland og i London, England om familien Faye. I det engelske firmaet var det registrert flere Fayefamilier av fransk opprinnelse med ulike våpen.
Man kan heller ikke se bort fra at slektsnavnet Faye kan forkomme i land hvor alfabetet bare har konsonanter, og hvor vokaler når det er nødvendig indikeres med diakritiske tegn, slik som i semittiske språk som hebraisk, arabisk og arameisk.
Selv om familienavnet skrives Faye, kan det uttales høyst ulikt på forskjellige språk og dialekter gjennom tidene.
Likeledes kan det være navn som lyder som Faye på norsk, men som skrives helt annerledes i de enkelte land og distrikter, f.eks. på Orknøyene - se nedenfor. I bl.a. afrikanske stammer kan ha forekommet navn som lyder som Faye, og som senere er omsatt med latinske bokstaver til Faye. Tilsvarende gjelder for en rekke andre europeiske familienavn.
Ved slektsgransking må man være meget varsom, man må ikke tro eller anta - men vite og kunne dokumentere.
På moderne fransk (Frankrike og Belgia - Vallonsk) uttales Faye omtrent som "Fe" eller "Fay", på moderne engelsk som "Fey" og på høytysk som på norsk "Faye".
Etter en tid i Norge skrev stamfaren til den norske slekten Faye sitt navn som Marckus Phej, som den gang ble uttalt som Faye. Marckus sønnesønn Hans Davidsen Faye (1681-1737) signerte alltid på handelsdokumenter med meget tynne bokstaver navnet "Fea" inne i forbokstaven D'en i Davidsen. På den tiden ble på Orknøyene navnet Faye skrevet som "Fea", og uttalt slik som vi i Norge i dag uttaler familienavnet Faye.
På Orknøyene var familien Fea i Clestrain, Stronsay en betydningsfull og godt respektert slekt, men slekten har nesten død ut. Den eneste som var kjent i oktober 1968 var en eldre, liten dame ved navn Violet Fea.
På Orknøyene var Fea både et stedsnavn og et slektsnavn, begge navnene ble uttalt med to stavelser og trykk på første stavelse. Den hyppige stavingen Phea i stedet for Fea indikerte to stavelser. Stedsnavnet Fea uttales vanligvis Fi-a (engelsk: Fee-a).
Slektsnavnet Fea uttales nærmest som Faye på norsk. Som stedsnavn er det Feall in St. Andrews (1503), Feaw in Orphir, Feall in Sandwick, og Feawquoy i Eqie på Orknøyene.
Som eksempel nevnes at den John Phea i Unst på Shetland, som avga vitneprov som Bailie Court Assiser 22-02-1576 i Stenness på Orknøyene, er identisk med den personen som er oppført som John Fea og som bodde i Fea, Stenness 03-06-1618.
Kommentar: Forfatteren (Axel Faye 1927- ) kontaktet i 1968 bl.a. Biskopen av Aberdeen i Skottland og Orknøyene, Tollvesenet og noen andre på Orknøyene om slekten Faye og særlig Marckus Fayes tilknytning til Orknøyene. Biskopen kontaktet en slektsforsker i Kirkwall, som kjente godt til opplysningene om Marckus Phej i Bergens Borgerbog 1550-1751. Undersøkelsen resulterte ikke i noen tilstrekkelig troverdig forbindelse fra noen bestemte personer på Orknøyene til Marckus Phej som tok borgerskap i Bergen i 1642.
Kilde: NOTES OF THE FAMILY OF FEA OF CLESTRAIN AND OTHER FEA FAMILIES. By Roland St. Clair (These notes are in M.S. only and unpublished). Dokumentasjonen er fremsendt som en personlig meddelelse av Mr. E. W. Marwich i Kirkwall på Orknøyene, gjennom The Right Rev. The Bishop of Aberdeen and Orkney in Aberdeen, Scotland, til forfatteren av denne boken.
Ut fra ovenstående skal man være meget kritisk og sørge for god dokumentasjon og bekreftelse, for å føre den norske Fayeslekten videre bakover fra Marckus Faye, og dels også fremover i nyere tid.
Så vidt forfatteren har forstått er den tyske Fayeslekten, uavhengig av den sveitsiske, som igjen kan være uavhengig av de franske Fayefamiliene som kan være innbyrdes uavhengige.
Ifølge gamle slektstradisjoner skal imidlertid den norsk-danske slektens stamfar ha vært av fransk slekt, som utvandret under Hugenottforfølgelsene til Skottland. Man kjenner til at det fra Skottland kom noen kjente slekter i det 17de århundre til Bergen i Norge.
Hugenottene i Frankrike var tilhengere av en reformert trosbekjennelse. De ble utsatt for store forfølgelser av katolikkene (Bartholomeusnatten 1572), men fikk frihet og trygghet ved ediktet i Nantes i 1598. Hugenottene ble igjen forfulgt under Richelieu og Ludvig XIV, og i 1685 ble ediktet opphevet. Da utvandret ca. 250.000 hugenotter fra Frankrike til Brandenburg i Nord-Tyskland, til England og til Nederland. Under Napoleon I ble den reformerte kirke anerkjent av staten og fikk en friere stilling.
Stamfaren til den norsk-danske slekten Faye er innført i Bergens Borgerbog 1550-1751 på side 66 som Marckus Phej, som kom fra Orknøyene og tok borgerskap i Bergen 10. mai 1642. Etter den stedlige uttalen rettet han sitt navn til Marckus Faye.
Stamfarens rette fornavn ifølge hans angivelse til Bergen Borgerbok er Marckus, men i direkte sitater er beholdt sitatets stavemåte "Marcus" uten bokstaven ”k”.
I "Litt om våre forfedre i Slekten Faye" av Fredrik Faye Zimmer BK# 3745, Oslo 1991, referanse = ZI, skriver han i sitt informative forord (på forespørsel gjengitt med forfatterens muntlige tillatelse):
”I Kjøpenhavn ble det i 1911 utgitt et slektshistorisk verk av Th. Hauch-Fausbøll og H. R. Hjort-Lorentsen: Patriciske Slægter" hvor også slekten Faye er behandlet. Der er fødsels- og dødsår oppført for de fleste, også giftemål etc., men meget lite er opplyst om de enkelte personers liv og virke. Det ser ut til at alle som senere har behandlet slekten Faye har tatt sitt utgangspunkt i dette verk. Alle foreliggende trykte kilder er enige om at slekten stammer fra Frankrig, at noen emigrerte under Hugenottforfølgelsene og at en gren kom til Skottland.
I sin bok "Slekten Tandberg" (1930) skriver forfatteren Elsa Tandberg at flukten til Skottland fant sted ca. 1628. På overfarten led de skibbrudd og reddet seg i land på en øde øy hvor de takket være øyas sauebestand oppholdt livet til de ble reddet av et forbiseilende skip. Videre sier Elsa Tandberg at de til minne om denne mirakuløse redning benyttet slektens norske stamfar Kristus symbolet "Lammet med seiersbanneret" som slektsmerke, og dette benyttes fremdeles av slekten i Norge. Opplysninger om dette forliset har jeg ikke funnet noe annet sted. Den danske linje av slekten benytter det slektsvåpen som Fayene brukte i Frankrig, hvor skjoldet er 4-delt og har en helt annen symbolikk. Banksjef Jørgen Faye i Bergen opplyser at han har funnet navnet Faye i Frankrig både som slektsnavn og stedsnavn. Byen Rouen har Lammet med seiersbanneret i sitt byvåpen, stammer slekten derfra?
Den best kjente bærer av navnet i Frankrig i de siste 100 år er Hervé Auguste Faye (1814-1902) som var en meget høyt ansett professor i astronomi ved Parisobservatoriet. I 1843 oppdaget han en komet som fikk navn etter ham. I 1891 ble han president i den permanente internasjonale kommisjon for jordmålinger, i tillegg til sine mange andre verv innen sitt fagområde.
Det finnes "Fayes gate" i flere norske byer oppkalt etter medlemmer av slekten som har utmerket seg på ett eller annet vis således i Oslo, Drammen, Halden, Tønsberg og muligens også i andre byer. I Oslo går Fayes gate fra Geitmyrsveien til Kirkeveien, oppkalt etter professor i medisin Frantz Christian Faye (1806-1890), en av Det Norske Vitenskabsakademis stiftere. Jacob Fayes vei på Bygdøy er oppkalt etter Jacob Andreas Faye som eide løkken nedre Strømsborg på Bygøy. Han residerte i sin tid på Hafslund godset, og var halvbror av min morfar kammerherre Frederik Emil Faye.
I "Patriciske Slægter" har forfatterene fra og med 5. generasjon efter den i Norge eldste kjente ved navn Faye inndelt slekten i 6 linjer:
Stamfar til Bergenlinjen er Hermann Faye, død 1784.
Tønsberglinjen: Mathias Wilhelm Faye, død 1811.
Den danske linje: Gerhard Faye, død 1845.
Christiania-Fredrikshald linjen: Amund Linnes Faye, død 1802.
Den eldre Drammenlinje: Gerhard Smith Faye, død 1821.
Den yngre Drammenlinje: Christopher Faye, død 1825.
Vi har forfedre i Fayeslekten ad 2 veier, gjennom Hans Gerhard Fayes 2 sønner: Gerhard Faye, sogneprest til Botne, som døde 37 år gammel og som ikke hadde sønner som førte slektsnavnet videre, men hans etterkommere på spinnesiden var livskraftig, og Amund Linnes Faye som ble stamfar til Christiania-Fredrikshald linjen. De 2 grener ble forenet i 1877 ved ekteskap mellom Sigrid Marie Dahll og Fredrik Emil Faye.
Først et kort resymé av de tidligere generasjoner som førte frem til slektens deling i 6 linjer. Mange navn går igjen som Gerhard, Hans, Andreas m.fl.
Jeg tar også mitt utgangspunkt i "Patriciske Slægter", men søker å supplere med opplysninger fra andre foreliggende kilder som gamle slektspapirer, slektsmonografier om andre slekter hvor Faye er inngiftet, kirkebøker, etc., og så har jeg med arvingenes samtykke fått adgang til slektshistorikeren Svend Mostues omfattende arkiv. Jeg har ikke foretatt egne undersøkelser i det offentlige arkiv og har derfor heller ikke kontrollert de årstall som forekommer i det etterfølgende.
Tallene betegner generasjonen og bokstavene generasjonens medlemmer. F.eks. betyr 9 b) at vedkommende tilhører 9. generasjon og at det er 2. barn av den nærmest foranstående person i 8. generasjon.
Oslo, november 1991
Fredrik F. Zimmer”
Forfatteren Axel Fayes (1927- ) kommentar:
Ved innskrivingen på data for disse bøkene ble det også begynt med boken "Patriciske Slægter", København 1911 som et rammeverk. Deretter ble det søkt opplysninger annet sted slik at bøkene både er en utvidelse og en "forlengelse" av "Patriciske Slægter". Det er innhentet data fra de angitte referansene og annen litteratur. Over 113 Faye’er som levde i Norge og 8 i Danmark i 1998 ble kontaktet per telefon. I tillegg er kontaktet muntlig eller skriftlig en rekke andre personer med tilknytning til familien Faye. Det er innhentet opplysninger fra slektsdokumenter, gravplasser, Jesu Kristi Kirke av de siste dagers hellige’s (Mormonerne) enorme slektsarkiver, Riksarkivene i Oslo og Bergen, Deichmanske Bibliotek, Universitetsbiblioteket i Oslo, Riksarkivet og andre arkiver i Danmark m.fl. "Patriciske Slægter ble funnet å være nøyaktig med noen få mindre feil.
Man skal være oppmerksom på at andre skriftlige referanser i stor grad også er bygget på "Patriciske Slægter". I virkeligheten kan da opplysningene vært kontrollert mot den samme kilden, eller sagt på en annen måte: "Patriciske Slægter" er sammenholdt med "Patriciske Slægter". Det kan derfor fremdels være feil i grunnlagsmaterialet.
I byen Thisted i nordvest Jylland ved Limfjordens vestre del er "Fayes Allé" oppkalt etter Conferetsraad og Amtmand Gerhard Faye BK# 94.
Merknad:
På Møllendal kirkegård i Bergen er det gravlagt to damer som forfatteren ikke har klart å klarlegge familieforholdet til. De to damene er Sigrid Marie Faye og Gudrun Ovidia Faye:
a) Sigrid Marie Faye som er oppgitt født 29-08-1896 i Bergen, rettet til Hop. Hun er ikke døpt verken i Bergen eller i Fana (Hop). Hun var ikke bosatt i Fana ved folketellingen i 1900 eller i Bergen ved folketellingen i 1912. Hun kom til Bergen i 1913, og døde i Bergen 25-05-1927. Hun kaltes da tjenestepike. Hennes grav på Møllendal Kirkegård ble bestilt 28-05-1927, og hun ble begravet der 01-06-1927, altså i en kistegrav. Som arving er oppgitt halvsøster Fru Lilly Monsen, Sandviksvei 191, Bergen. Se Bergen Byfogdembete, Skifteretten, Dødsjournal 1924-1927, nr. 14 folio 392.
b) Gudrun Ovidia Faye er født 01-03-1891 på Fødselsstiftelsen i Bergen. Hun var datter av foreldre gårdmann Ole Monsen Lavig født i 1850 og hans hustru pike Gurine Sjursdatter født i Hyllestad i 1862. Gudrun døde 06-09-1971 i Bergen og hennes grav på Møllendal Kirkegård ble bestilt samme dag, hun ble kremert 13-09-1971. Urnen ble nedsatt 27-04-1972. Da hun døde bodde hun i Helgesensgate 13 i Bergen.
Gudruns arvinger i 1971 var søsknene Sigurd, Malvin, Henrik og Maria Raunehaug gift Vikøren, alle i Bergen, samt søskenes avdøde bror Edvard Raunehaugs tre barn Edvard, Sidsel og Gunvor Raunehaug. Se Bergen Byfogdembete, Skifteretten, Dødsjournal 1970-1971, nr. 43 folio 460. I april 1998 var Sigurd, Malvin, Henrik, Maria og som nevnt Edvard Raunehaug døde. Edvards sønn Edvard Raunehaug var også død. Sidsel var gift med Einar Hamre, Bergen og Gunvor var gift med Holger Gripne, Bergen. Sidsel og Gunvor var små barn da onklene og tanten døde. Sigurd Raunehaug var gift med Klara som levde. Ingen av disse og heller ikke noen andre Raunehaug som ble kontaktet hadde noen bestemt erindring om Gudrun Ovidia Faye.
Merknad, fortsatt:
c) I folketellingen i 1875 i Oslo (Kristiania), kommunenummer 0301, Drammensveien 18 hos husbonden, krigskommisær Fredrik Emil Grøerson som er født i 1812 i Larvik, oppgitt å bo en ”Pige” Hananah Faye født i Kristiania i 1858.
d) I Digitalarkivet over Vigde i Bergen 1816-1911 er angitt at Walborg Georgine Faye giftet seg med matros Henrik Nicolay Gabrielsen født i Hilleren i 1879.
Forfatterens kommentar: Følgende er rene spekulasjoner. En av de andre Raunehaugene var ikke sikker på om en Gudrun kunne ha vært gift med en skipsfører. I så fall kan dette ha vært Henrik Greve Faye BK# 287 f. 16-05-1882 i Eidsvåg, død __-07-1953 og gravlagt 06-07-1953 på Solheim Kirkegård i Bergen. Det vites ikke om han hadde noen hustru. Dersom Gudrun som den lengstlevende ikke hadde noen arveberettigede, kan hun ha testamentert sitt bo til søsknene Raunehaug som kan ha vært bekjente av Gudrun, eventuelt for at boet ikke skulle gå til Den norske Stat. Som sagt dette er ren spekulasjon.
Navnet Hananah er ukjent for forfatteren. De offentlige registrene så som folketellinger inneholder ofte feil og mangler. Hananah Faye kan således være feilhørsel/feilskrift, eventuelt av oppsøkende folketellingsperson, da det i 1875 fremdeles var en del analfabeter i landet.
Det savnes opplysninger om Henrik Nicolai Gabrielsen og Walborg Georgine Faye.
Opplysninger om Sigrid Marie Faye og Gudrun Ovidia Faye og eventuelt Hananah Faye og Walborg Georgine Faye bes meddelt forfatteren (Axel Faye 1927- ).
Tilrettelagt, bearbeidet og publisert av Kjetil Faye Lund, kjetil@faye.cc
|
