Det hele ble opprinnelig skrevet inn som Slekten Faye i Norge på et slekt dataprogram. Derfor er det så meget stoff om denne slekten. Deretter ble det føyd til noen sidegrener og noen andre slekter med tilslutning til Fayeslekten. Videre ble føyd til ættelinjer fra Adam via Harald Hårfagre til slekten Aamot, som igjen er knyttet til slekten Faye og de nevnte slektene.
Både for slekten Faye og de andre slektene er det tatt med noen sidegrener. Disse kommer bare frem på aneutskrifter for personer fra disse slektene, og ikke i disse bøkene.
For Slektsdelen er det oppgitt skriftlige referanser og noe utfyllende stoff er hentet fra leksika, og fra dokumenter i bl.a. Riksarkivet og Universitetsbiblioteket i Oslo.
Teksten er skrevet i fortid (f.eks. "var" i stedet for "er") da den skal kunne leses om f.eks. 50 år.
Det er angitt landets navn for steder utenfor Norge, fordi slektsdelen kan bli lest av personer uten særlig kjennskap til nordisk geografi.
Personene er etter vanlig praksis for slektsregistre angitt som døpenavn eller det først gitte navn, for kvinner pikenavnet (dåpsnavn), slik at man kan finne tilbake i gamle kirkebøker, protokoller, folketellinger, o.l. Senere navnendringer er omtalt i teksten under vedkommende person.
For de fleste personene er det angitt hvilken slektslinje som vedkommende har tilknytning til i de ulike slektene, selv om personen ikke er en del av vedkommende familie eller slektslinje.
Samme person kan gå igjen ikke bare i flere slekter, men også i flere slektsledd innen samme familie. Årsaken er inngifte, f.eks. to brødre som gifter seg med to søstre, gifte søskenbarn, giftemål mellom tante/nevø eller onkel/niese, og slekter som flere ganger gifter seg inn i hverandre med noen slektledds mellomrom.
I slektsdelen er det for noen personer - i tillegg til rene biografiske (geriatriske?) opplysninger - også tatt med noe dokumentert omtale av datidens utvikling og kultur og personlige detaljer. Dette er gjort for at våre etterkommere skal få et innblikk i dagliglivet i de ulike tidsepokene.
I tidligere tider var stillingen Husmor uten dagens hjelpemidler (f.eks. vaske- og oppvaskmaskin, støvsuger, elektrisk strykejern og komfyr, kjøleskap og frysere, lettstelte bygninger og møbler, allemannsbilene, etc.), en hard heldagsstilling, og vel så det.
Noen personer hadde også flere stillinger samtidig. Dette gjelder f.eks. leger, som i tillegg kunne være f.eks. deltidslege ved psykiatriske sykehus som før i tiden ofte ikke hadde heldagsleger.
Under arbeidet ble det utvekslet opplysninger med Johan Fredrik Wilhelm Mohr (1928- ), Røa i Oslo, som har vært en inspirasjon for Axel Faye og denne slektsamlingen. Han har utarbeidet en meget stor slektsoversikt i data slektsprogrammet DISGEN med familien Mohr og en rekke sidegrener og tilsluttede slekter, særlig fra Bergen. Helge Rieber i Mariager i Danmark har nedlagt et stort arbeid med å få frem opplysninger om bl.a. slekten Fayes danske gren. Også andre har bidratt i særlig grad med slektsopplysninger.
Axel Faye har bl.a. ringt til alle de 113 Fayene i norske telefonkataloger, og snakket i telefonen med eller korrespondert med et stort antall personer om de beskrevne slektene. Uten unntak har alle sammen besvart hans henvendelser om biografiske data så godt de har maktet. I tillegg har de satt ham på sporet av andre med kunnskap om slektene. Og en slik besvarelsesprosent overgår selv det som oppgis som valgdeltakelsen i en eller annen folkedemokratisk republikk, hvor valgdeltakelsen blir oppgitt til f.eks. 105 %!
Mengden tekst om en person forteller ikke noe om vedkommendes samfunnsmessige betydning, men er et resultat av tilgjengelig stoff - dels etter tilfeldige hendelser. For mer omfattende personbeskrivelser, er det vist til omtalen under vedkommendes slekt.
Axel Faye vil søke å holde databasen med alle slekstdataene og den generelle teksten vedlike. Han håper på grunn av sin alder at andre kan være villig til å overta vedlikeholdet senere.
Sagt som alvorsord til forfatteren, som hører dårlig (bare hører det han vil høre) og som husker dårlig (bare husker det han vil huske = selektiv hukommelse):
Den vise innrømmer sin uvitenhet.
"Han betalte et stort honorar for å få satt opp sin slektstavle.
Nå må han betale enda mer for å få slektgranskeren til å tie med det."
SKRIVEMÅTE
Noen få steder er det brukt den opprinnelige rettskrivningen. For øvrig er det søkt brukt dagens rettskriving og betegnelser på geografiske steder, institusjoner, stillinger, etc.
Det er således konsekvent brukt stedsnavnet Oslo, om de tidligere navneformene Christiania og Kristiania.
Noen navn er oppgitt i flere former f.eks. Arnesen-Arneson-Arnesøn, Ingeborg-Ingebjørg, Elen- Ellen, Hansdatter-Hansdottir. I slike tilfeller er det så vidt mulig valgt den vanlige navnformen på den tiden vedkommende levde, eller det navnet som familien oppga.
FORKORTELSER
# eller BK# = Løpenummer tildelt av slektprogrammet Brother's Keeper versjon 5.2F
for Windows 98
A. (Anno) = I året
A.D. (Anno Domini) = I det Herrens år
d. = død
f. = født
g = gift
ref. = referanse
REFERANSER ( = ref.) TIL KILDER
A1 = Notater fra Ingebjørg Linge Aamot utarbeidet etter "Ættetavle utarbeidet av
Riksantikvar Finne Grønn - Harald Hårfagre 850-933"
A2 = Notater fra Ingebjørg Linge Aamot utarbeidet i forbindelse med slektsforskning for
LDS - Se senere omtale av LDS
B1 = Bergen's Borgerbog 1550-1751, Utgivet etter Offentlig Foranstaltning af N. Nicolaysen,
Kristiania 1878
B2 = Bergens Borgerbok 1752-1865, 1917, 1919 og 1923, Bergen, utgitt av Bergens
Historiske Forening ved A. M. Wiesener, Bergen 1917-1923, 511 sider
Merknad:
I tidligere tider måtte man overfor lagmann og rådmann i en rekke byer feste borgerskap, sverge troskapsed til byen og la sitt navn innføre i byens borgerbok.
EA = "En Akersslekt" og "Fra Österdalen til Aker, Oslo og Sverige, som er to figurer til heftet "Slekten Arnesen fra Blindern i Aker" (SA), utgitt i 1944 eller senere, og trolig etter at stoffet ble utgitt.
Figurene er gjengitt senere et annet sted i denne nettveven.
FA = Opplysninger fra nær familie
FG = Notater fra Riksantikvar Finne Grønn
GT = Gamle Testamente, se senere omtale av GT
HJ = Slekten Hjelmeng, 25-01-1969, maskinskrevne notater av Axel Faye etter opplysninger fra nærmeste slekt gjennom Erik Andreas Hjelmeng.
Tilrettelagt, bearbeidet og publisert av Kjetil Faye Lund, kjetil@faye.cc
